Siste samling, 14.-15. mars

Så var det siste samling på DKL102,og vi nærmar vi oss slutten på eit svært så lærerikt studium. Torsdag kveld var det duka for mappevurdering. Det var spennande å lese andre oppgåvesvar og tolkningar av oppgåvene, men samtidig vanskeleg å vere heilt konsentrert om oppgåva. Vi hadde lita tid til å vurdere mappeoppgåvene, og det var litt støy rundt om som gjorde det vanskeleg å halde fokus. Men det er jo slik klasseromssituasjonen er; kanskje greitt å ta med seg når vi står midt opp i det sjølve!!

Fredag skulle vi lage ein liten animasjonsfilm. Også på denne oppgåva var tidspresset stort! Gruppa vår brukte nok litt lang tid på målarka som vi skulle fylle ut på førehand, noko som resulterte i at vi fekk svært lita tid til produksjonen. Resultatet har stort forbetringspotensiale. Fleire bilete og betre lydkvalitet er blant anna det vi ikkje blei nøgde med. Her er verkeleg ein kortversjon av eventyret "Dei tre Bukkane Bruse".

Netvibes og RSS i undervisningssamanheng

Etter fleire månader med studiet DKL har det etter kvart sige inn at digital kompetanse er noko langt meir enn det å kunne handtere det tekniske ved ei datamaskin. I følgje Harboe er det å kunne velje rett verktøy, og utvikle evna til kritisk vurdering, og ikkje minst å kunne handtere dei store informasjonsmengdene, eit like viktig aspekt. (Harboe 2008:168)

Som lærar brukar eg nettet meir og meir i undervisninga, men informasjonsmengdene der ute er enorme og kvaliteten på det som finns er svært varierande. Sjølv har eg erfart at elevane treng rettleiing når det gjeld å finne relevante og gode kjelder, og til å lære seg å søkje smart. Informasjonskompetanse vert definert av store norske leksikon som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjonen er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen”

I samband med leksjonane om “Informasjonskompetanse”, oppretta eg ei side i Nettvibes, eit verktøy som mellom anna gjer at du kan abonnere på RSS-feedar. Med dei ulike “små-programma” som Netvibes har, kan ein enkelt byggje opp si eiga side, der ein legg inn dei nettsidene/ressursane ein er oftast inn om. Eit smart verktøy som eg sjølv nyttar meg dagleg av, fordi eg sparer mykje tid i høve til å halde meg oppdatert. 

Det å nytte eit slikt organisasjonsverktøy i undervisninga trur eg kan ha mykje føre seg. Netvibes kan mellom anna fungere som ein slags portal for eit fag eller tema, der lærar kan samle kvalitetssikra ressursar. Dessutan kan det å samle nyhendingar under ei fane i Netvibes, gje eit godt bilete av korleis verda er her og no. Målet etter kvart, må vere at elevane opprettar sine eigne sider i Netvibes, for å utvikle eigen informasjonskompetanse

Sidan eg veit at eg skal undervise i samfunnsfag på 8.trinn til hausten, laga eg i samband med M3 ei side i Netvibes knytt til dette faget. Her tenkjer eg at nettvett og kjeldekritikk skal vere det første temaet eg arbeider med når vi startar opp med Netvibes. Skjermkuttet under syner korleis eg har bygt opp denne fana.

___________________________________________________________________
Kjelder: 

Harboe, Leif Harboe, Leif (2010) Norskboka.no, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Store norske leksikon [Internett] Tilgjengeleg frå: http://snl.no/informasjonskompetanse)

Pedagogiske programvarer/ressursar i undervisninga

Øvingsoppgåve 2, DKL102, samling 2

I leksjonen “Programvare meint for bruk i læringsarbeid”, fekk vi m.a. lære om dei ulike paradigmeskifta som har vore i høve til program som er laga for undervisning. Oppgåva var å sjå nærare på tre ulike nettressursar, og plassere desse i Koshmanns kategoriar og Hutchings kube. 

Lykkehjulet  er ei er eit program der eleven får øve seg i finne brøken som del av ein heilskap. Først trudde eg at eleven måtte tenkje sannsyn, men etter eit par oppgåver såg eg at dette var ei rein drilloppgåve, der eleven skal finne ut kor stor del ein farge utgjer av heilskapen. Programmet er laga slik at du får rett svar om du forkortar brøken og. Likevel vil eg seie at tenkinga bak denne er behavioristisk. Derfor vil eg plassere “Lykkehjulet” under kategorien CAI som står for Computer-Assisted Instruction. 

Skal eg plassere denne på Hutchins kube, meiner eg eleven føl Z- og Y-aksen, som vil seie at eleven er deltakande og aktiv. Aktiviteten er styrt, og utfordrar ikkje kreativiteten til elevane

Xtranormal er eit program der elevane kan lage sine eigne filmsnuttar. Programmet har ei rekkje ting ein kan velje å setje inn i filmen, som ulike karikaturar, bakgrunnar, lydar m.m.. Sjølve handlinga må dei konstruere sjølv. Derfor vil eg plassere dette programmet under LOGO som står for Logo-as-Latin som er bygt på kognitiv konstruktivistisk læringsteori.

På Hutchins kube hamnar dette programmet etter mi meining godt oppe på den raude streken til høgre.


Den tredje ressursen skulle vi finne sjølv. Ganske tilfeldig valde eg dammskolen.no, historie for 8.trinn. Dette er ein ressurs som er tilknytt læreverket "Makt og menneske." Her ligg det varierte oppgåver innanfor dei ulike historiske emna i læreverket. Oppgåvene kan ein lese, eller lytte til ved å trykke på eit lydikon. Felles for oppgåvene, er at elevane sine svar skal leverast inn på e-post til lærar. Dei må vere aktive og finne fram til svara sjølv, men der er gjevne visse rammer i form av malar og kjelder dei skal nytte seg av. Ressursen vil eg derfor seie er bygt opp på ein kognitiv konstruktivistisk læringsteori, altså LOGO under Koshmanns kategori.

Som programmet xtranormal vil også denne ressursen komme langt opp på den raude streken i Hutchins kube.


___________________________________________________________
Kjelder:
Samling 2, DKL102 v11, Pdf, Høgskulen i Volda 2011